Johanna Andrea

Johanna Andrea Eriksdatter

 

1844 - 1924

 

 

 

                                                    Johanna og Kristian som godt voksne

 

Johanna ble født 27. mai 1844 på Sørland på Værøy. 16. juni ble hun døpt i den gamle kirka på Nordland av presten Johan Gløersen - og fikk navnet Johanna Andrea.

Fadderne var: Mette Torstensdatter og Knud Hansen fra Sørland, Nils Johannessen, Berit Johanne Olavsdatter, Hans Eriksen fra Måstad og Marlene H. Eriksdatter.

Den lille jenta fikk en dramatisk start på livet. I kirkeboka står det en merknad som jeg tolker som ”førend døbt” altså en eller annen form for nøddåp - mest sannsynlig hjemme. Det tyder på at familien ikke tok sjansen på at hun ville leve til de fikk henne i kirka. At hun bare var tre uker da hun ble døpt i kirka synes jeg vitner om fortsatt hastverk. Særlig med tanke på at var vanlig å ro eller seile til kirka i den tida. Dag Sørlie, som har skrevet Øyfolket – bygdebok for Værøy, sier imidlertid at det var vanlig på den tida å døpe ungene så fort som bare mulig.  

Uansett – hun klarte seg og vokste opp i en stor familie med mor Ane Pedersdatter og far Erich Johannessen I alt var de 8 søsken. Johanna var nest yngst. Vi vet lite om familien siden denne tidsperioden ikke er med i folketellingene. Mye tyder på at de har hatt et småbruk med noen sauer, ei ku eller to og en liten potetåker. Erich vet vi var fisker, og da har det vært det vanlige vekselbruket mellom fiske, og småbruket. Fisket ga inntekt. Småbruket, som var kvinnenes ansvar, var først og fremst viktig for ulla som råstoff til klærne.

Den neste store begivenheten i Johannas liv var konfirmasjonen. 15 år gammel sto hun for presten Aleksander Ove Laurentius Lagaard, i kirka på Nordland - 18. oktober i 1859. Hun har tydeligvis gjort inntrykk på den skriftlærde for han skrev inn i kirkeboka følgende merknad om henne: ”Særdeles gode evner og kundskab, flittig og føyelig”. Ikke dårlig - når vi tenker på hvor nedlatende presteskapet ofte uttalte seg om allmuen der oppe på den tida. Jeg synes også det sier sitt om Johanna. Hun har ikke bare vært flittig og føyelig, men selvbevisst nok til å vise både presten og menigheta hva hun var god for. 

Vel konfirmert var det ut å forsørge seg sjøl. Og da var det ikke teoretiske, men helt livsnødvendige praktiske kunnskaper det dreide seg om. I folketellinga for 1865 finner vi henne som pige hos Ofelia R. Vold på Sørland. Ofelia var enke på 36 år og titulerte seg som gårdbruker. Hun hadde 10 sauer, 2 kyr pluss en liten potetåker. Husholdet besto av to sønner på 6 og 2 år, en dreng på 22 og Johanna. At minstemann bare var to år tyder på at det ikke var svært lenge siden Ofelia ble enke. Kanskje hadde Johanna vært der lenge før det. Jobben hennes har sikkert bestått i melking, kjerne smør, bære vann og torv lange veier, pluss hele produksjonen av klær. Sauene gikk ute hele året på Værøy og det var vanlig å klippe eller plukke ulla av dem på våren. Så var det kamming eller karding av ulla, spinning, veving og strikking. Tungt arbeid og lav lønn - må vi tro.

1865 var en ulykkesvinter der Johanna mistet både faren og svogeren sin på havet. I det vanskelige havområdet rundt Værøy var det vanlig at mennene ble borte på havet, men det har sikkert vært like grusomt hver gang det hendte.

Johanna bodde på Værøy til hun en eller annen vinter blir kjent med Kristian Olsen fra Beiarn. De var like gamle og 29. mars 1874 giftet de seg. Og igjen var kirka på Nordland rammen om begivenhetene. Presten Wilhelm Pohlmann Leslie Bull foretok vielsen og storebror Nils og lillebror Kristoffer var forlovere. Straks fisket var slutt bar det av gårde til Beiarn. Hun meldte utflytting den 28. april i 1874. Og 6. November samme år ble Alice født.

 

 

Det var et vakkert sted Johanna kom til. Elva slynger seg gjennom landskapet med skogkledde åser. Bildet over er fra komunenens presentasjon av stedet i dag.

Slo Johanna rot her eller lengtet hun til Værøy og storhavet? Det får vi aldri vite.

I folketellinga for 1875 finner vi Johanna, Kristian og Alice å Dokmo i Beiarn. De bodde hos en husmann med jord. Han var gårdsdreng på prestegården. Kristian var dagarbeider.

 

Johanna og Kristian fikk 7 barn:

Alice Berntine 6. november 1874

Mathilde Marie 1. april 1876

Bina Mathilde 25. februar 1878

Laura Fredrikke 15. august 1880 (Hun emigrerte til USA og har en stor slekt der)

Hanna Karina 6. april 1883

Alfred Bernhard 18. oktober 1884 (Emigrerte til USA)

Mathilde Karoline 4. februar 1887

 

I folketellinga for 1900 ser vi at  barna var ute av redet. Johanna og Kristian satt ensomme igjen på Moldjord.  Han var husmann og fisker, hun husmannskone.

I 1919 døde Kristian. Johanna fikk 45 år sammen med ham. I Beiarn hadde hun ingen av sine og utsiktene for ei husmannsenke på 75 år var langt fra lystelige. Løsninga ble et nytt oppbrudd. Hun fikk komme til Alice og hennes familie i Kvalvika. Der ble hun boende til hun døde 80 år gammel i 1924.

Johanna reiste med båt til kirka både da hun ble døpt, konfirmert og gift på Værøy. Litt minnet det kanskje om Værøy at hennes siste ferd også gikk med båt - fra Kvalvika til Rostad der hun ble gravlagt.