Birgitha Maria

Birgitha Maria Christensdatter

1772 - 1844

Birgitha Maria var den eldste av barna til Mette Salomonie Larsdatter og klokker Christen Olsen. Hun ble født i 1772 og døpt første søndag etter trefoldighet (like etter pinse). Birgitha vokste opp på Sørland og ble konfirmert på Alle helgens dag i 1789. Som vi husker, var faren hennes, Christen klokker, en av de fremste mennene i bygda, og moren hennes hadde vokst opp i den mektige jekteierfamilien til Svend Jensen Ursin. Hun tilhørte med andre ord "overklassen" - i den grad det er mulig å snakke om noen overklasse i et så lite og homogent miljø. 

Det neste vi hører om henne er at hun giftet seg med Peder Jacobsen 8. februar i 1799. Han var tre år yngre enn henne - født i 1775. Jeg stusser over datoen 8. februar. Det er jo midt i skarpeste vinterfiske. Ingen har vel tid til å holde bryllup på den tiden. Her må det virkelig ha hastet. Datane for det første barnet til Birgitha og Peder viser at lille Jacob var født i 1799 - og at han var oppgitt å være tre år ved folketellinga i 1801. Det er ikke oppgitt dåpsdato i kirkeboka. I stedet står det Fastl. Det tolker jeg som Fastelavenssøndag, den varierer jo fra år til år - avhengig av når påsken faller. Uansett kan jo ikke Fastelavenssøndag komme så veldig mange ukene fra 8 februar. Det tyder på at Birgitha og Peder så vidt rakk å bli gift før barnet kom. Det var en større skandale enn det er mulig å forestille seg i vår tid.

På 1600 og 1700 tallet ble det innskjerpet at sex før ekteskapet var en forbrytelse. Dette ble det innført strenge straffer for. I papirene er forbrytelsen omtalt som leiermål. Som regel ble denne forbrytelsen oppdaget ved at folk fikk barn utenfor ekteskapet. De som fikk flere barn uten å være gift, ble straffet med forvisning eller strenge fengselsstraffer. Værøy og Røst var slike forvisningssteder.

     

Både menn og kvinner var strafferettslig ansvarlig for forbrytelsen. De måtte stille seg opp i kirken og bekjenne sin synd offentlig for prest og menighet - og betale bøter.

Det var ikke uvanlig at folk i enkelte bygder så litt annerledes på dette og hadde sine egne skikker. Mange steder i landet var skikken med nattfrieri akseptert, og man så litt gjennom fingrene med sex mellom forlovete par. Og hvis bare barnet ble født etter at foreldrene var gift, ble det oppfattet som ekte. Hvordan dette var på Værøy vet jeg ingenting om. At det i kirkeboka på Værøy på den tida ikke var vanlig å registrere om dåpsbarnet var ekte eller uekte født kan tyde på at bygdefolket kanskje ikke var så strenge som loven krevde.

Det var Simon Balch som var prest på Værøy da dette skjedde. Vi vet ikke hvor streng han kan ha vært mot det ulykkelige paret. At han fire år senere stilte opp som fadder for dattereren deres, Ane, kan jo tyde på at han kanskje lot nåde gå for rett. At han var fadder viser ihverfall tydelig at paret ble tatt inn i varmen igjen.

Jeg tenker mye på hvordan Birgitha må ha hatt det mens hun gikk der ugift og gravid. Kanskje har hun holdt graviditeten skjult så lenge det gikk. Og hvor ille har det ikke føltes å påføre familien en sånn skam. Som klokker var det jo farens oppgave å lære opp ungdommen i kristendom og å holde øye med at de levde et sømmelig liv. Kanskje var det en del i bygda som nå gottet seg over at klokkerfamilien fikk seg en smekk.

Men hvorfor i allverden ventet de så lenge med å gifte seg? De var jo voksne folk - Birgitha var 30 og Peder 27.  Her må det ha vært noen som ikke ville at det skulle bli noe ekteskap. Vi vet jo ikke hvordan graviditeten kom i stand. Det kan være forhold som gjorde at Birgitha ikke kunne tenke seg å ha noe mer med Peder å gjøre. Det kan være at Peder angret på forholdet og nektet å gifte seg med henne. De kan ha hatt andre kjærester. Det kan være at Peder langt fra var den svigersønnen Mette og Christen ville ha.

Peders foreldre, Jacob Thronsen (1743 - 1788) og Sara Hansdatter (1755 -?) bodde på Nordland. Siden vi ikke finner dem hverken som konfirmert eller gift på Værøy, er de sannsynligvis innflyttere. I folketellinga for 1801 finner vi Sara som tjenestejente hos  jekteier og gjestgiver Niels Røst. Det var vanskelig å klare seg økonomisk som enke. Hun har åpenbart ikke klart å ta seg av familien som eneforsørger. De yngste barna var satt bort som fosterbarn til familier på Røst.

Jeg tror at det må ha vært noe i forholdet mellom Birgitha og Peder som gjorde at de ikke giftet seg, og at hun prøvde å holde graviditeten skjult. Ved juletider var det imidlertid åpenbart for alle hvordan det sto til. Da tror jeg pappa Christen har grepet inn kanskje sammen med presten og fått fortgang i giftermålet.

Selv om starten var dramatisk, tyder dataene på at det gikk seg til etter hvert. Birgitha og Jacob var gift i 45 år og fikk 6 barn:

Jacob i 1799

Elisabeth i 1800

Ane i 1803

Ole i 1806

Christiana i 1809

Ingeborg Christine i 1812

Birgitha døde 17. juli 1844 og ble gravlagt 21. juli. Peder døde i 1846. Birgitha ble med andre ord ikke enke. Av alle formødrene vi har data om i Værøyslekta var hun den eneste som unngikk den skjebnen.