Mytene

Fortellinger om et vakkert folkeferd med høy moral som bebor Røst eller områdene i nærheten, er mange og gamle. Det mest kjente er kanskje sagnet om Utrøst. Mange forskere mener det er viktig å lytte til slike myter fordi de ofte er forankret i en faktisk virkelighet. Det mest nærliggende faktiske forhold i dette området er funnene av hulemalerier på hele Nordlandskysten. Forskerne mener at hulemaleriene er uttrykk for at det fantes en felles religion på Nordlandskysten 2000 - 1500 år før vår tidsregning. Mange mener at Trenyken kan ha hatt en viktig posisjon i denne religionen.

Men først til mytene.

Sagnet om Utrøst

I Lofoten finnes et gammelt sangn om Utrøst, landet som sank i havet utenfor Trenyken på Røst for flere tusen år siden. Her er det grønne gressenger og frodige kornåkre. Menneskene er vakre, høye, blonde og blåøyde, de er fredelige og har høy moral. På Utrøst er det paradisiske tilstander -sykdom, alderdom og død finnes ikke. 

Menneskene på Utrøst kan skape seg om til hva de vil og bevege seg raskt over store avstander. Storbonden, som er sjefen der ute, har tre sønner. Når det blåser opp til storm, skaper de seg om til skarver og flyr ut for å berge fromme og gudfryktige fiskere som er kommet i havsnød.  Fiskerne får være på Utrøst til stormen løyer.

Hyperborea - landet bortenfor nordenvinden

Mytene om Hyperborea, det paradisiske landet langt mot nord, er mye omtalt i gresk mytologi. Mange skrev om det - Herodot, Hesiod, Homer, Sofokles, for å nevne noen. Bortsett fra at landet lå langt mot nord, er det stor uenighet når det kommer til en konkret stedsangivelse - England, Sibir og Kina er nevnt.

Med Gøtismen på 1700-tallet ble det en mer vanlig oppfatning at Hyperborea lå i Skandinavia.

Hyperborea har også vært viktig i esoterisk tenkning. Både H. P. Blavasky, Rene Guenon og Julius Evola delte oppfatningen av at menneskeheten hadde utviklet seg fra Hyperborea. Her i Hyperborea fant vi menneskenes gullalder når det gjelder sivilisasjon og spiritualitet.

I Bjørn Kenneth Hansens notat "Gudene fra nord" på nettsredet Lofotpyramiden http://www.mythic-lofoten.com/Hyperborea.html finner vi denne oppsummeringen av Hyperborea:

I gresk mysteriereligion fortelles det at for lenge, lenge siden var det et land som lå langt, mot nord, nordaførr nordavinden, i et slags paradis. Renhetens og gudsfryktens land. Der bodde et folkeslag som de kalte Hyperboreerne, og som betyr, over nordboer. Dette folket hadde en høyt utviklet kultur og en dertil svarende mysteriereligion. Det var et gudebenådet folk, fri for sykdom og alderdom. De hadde et langt hode og ansikt, gyllent hår, smal nese og blå øyner. Det fortelles at de hadde en idealistisk innstilling, livlig fantasi, de var frihetselskende og hadde tendens til monogami og familieliv.

Hos dem finner vi den første mysterie-religion. I denne religionen spiller psykiske evner og klarsyn en stor rolle.
Det fortelles at Apollon og hans bestefar Kronos var født i Hyperboreernes land. Kronos var far til Zeus som igjen var far til Apollon. Kronos og Hyperion var to av 12 barn født av urgudene Himmelen, Uranos, og Jorden, Gaia. Barna ble kalt Titanere og var ifølge romersk myteologi, de første sønnene til jorden. De tolv titanbarna var: Okeanos, Thetys, Koios, Krios, Hyperion, Iapetos, Theia, Rhea, Themis, Foibe, Mnemosyne og Kronos.

Menneskenes utseende og egenskaper i Hyperborea har sterke likheter med beskrivelsene av folket på Utrøst. Likeså blir Hyperion nevnt i fortellingen om Odyssevs reiser der Odyssev skulle ha møtt på han på Trinakia, en fjelløy med tre topper, som ifølge enkelte forskere lå ytterst i Lofoten og som kan være Trenyken.

Den greske poeten "Hesiod" forteller at det til "Apollons helligdom" på Delos kom det engang to hyperboreeske jenter med offergaver. De ble på øya, døde der og ble hedret av den deliske ungdommen. Noen andre hyperboreere fikk grekerne aldrig se, for de hadde så lang vei at sendebud aldrig kunne komme hjem igjen. Historier forteller at solguden Apollon var tre måneder i året hos sin mor Leto, i "De lyse netters land" og at han hadde med seg kunskapen om midnattsola som senere ble lagt til grunn for at man delte døgnet i to. Apollon var gud for medisin og helbredelse, lys og sannhet, men etterhvert tok han og over rollen som solgud for Helios.

Jeg synes det er interessant at da Querini strandet på Røst i 1432 omtalte han befolkningen der i ordelag som minner om beskrivelsen av Hyperboreerne. Befolkningen på Røst er de mest plettfrie mennesker og har et vakkert utseende. Venecianerne mente de var kommet til "paradisets indre krets".